Schreuders leopard
Kanskje var det leoparden som gjorde mest inntrykk på de 46 guttene fra Vaisenhuset som besøkte museet i 1883. Det ble sagt at Schreuder hadde bekjempet leoparden på Entumeni 14. august 1857. Det ville dyret hadde plutselig bykset frem og bitt han i skulderen, men Schreuder, som var en usedvanlig sterk mann, hadde snart overmannet leoparden. Når følget hans kom til med spydene sine var leoparden allerede død.
Nå var det kanskje ikke helt slik det hendte, men NMS arbeidet målrettet for å skape engasjement for misjonen, og denne typen heltefortellinger var en sentral del av det som senere ble kalt misjonspropaganda.
Museum i Misjonsgården
Når guttene fra Vaisenhuset besøkte Misjonsmuseet, holdt museet til i andre etasje i Misjonsgården, Misjonsskolens hvite trebygning som fortsatt er en del av Campus Kampen. Når skolen flyttet inn i det nye "murbygget" i 1914, fikk museet lokaler i kjelleren.
I 1983 ble Misjonshøgskolens nye fakultetsbygg innviet, og Misjonsmuseet fikk igjen nye lokaler. Det var da 40 år siden museets gjenstander hadde vært samlet på ett sted. Siden 1948 hadde museet vært på Norgesturne.
Til Jordens Ender
Den første vandreutstillingen, Til Jordens Ender gikk mellom 1948 og 1960. Mer en 15 000 mennesker skal ha besøkt åpningsutstillingen i Ålesund. En av attraksjonene var lyskartet som viste Misjonsselskapets fremgang fra det første lyset ble tent i Zululand i 1850, til alle de 71 lampene var tent nesten hundre år senere. Filmene fikk også mye oppmerksomhet. Barnefilmen M' Vondo ble gjerne vist opp til 11 ganger per dag, og mange skal ha kommet gråtene ut av visningene til filmer som Der Medisinmannen rår, De utstøttes by, Mangarano, og Sinda. Spesielt Osloutstillingen ble en attraksjon. Filmavisen dekket åpningen, og Prins Harald besøkte utstillingen sammen med klassen sin. Kronprinsparet kom også på besøk.
Når utstillingen ble demontert i 1960, hadde museet vært innom 110 steder, og hatt totalt 990 000 besøkende. Se bilder fra utstillingen Til jordens ender.
Den neste utstillingen Afrika kaller, gikk fra 1960-1966. Utstillingen hadde gjenstander fra Sør-Afrika, Madagaskar, Kamerun og Tanzania, og fokuserte på jordbruk, jakt, helse, undervisning, kultur, kirkebygging og utviklingsarbeid. Intense farger, lys og afrikansk musikk vakte oppsikt, og i løpet av seks år hadde utstillingen 342 000 besøkende. Se bilder fra utstillingen Afrika kaller.
Tilbake til Misjonshøgskolen
En permanent utstilling ble satt opp på Misjonshøgskolen i 1983. Besøkende kunne nå se gjenstander fra alle land hvor NMS var, og hadde vært, engasjert: Sør-Afrika, Madagaskar, Kina, Kamerun, Hong Kong, Taiwan, Japan, Etiopia, Brasil og Thailand. Samlingene er etnografiske og sier noe om hvordan folk har levd og hva de har trodd på, men museet har også mange gjenstander som forteller om misjonærenes arbeid. For eksempel finnes det mye medisinsk utstyr som ble brukt på misjonsstasjoner og sykehus.
Nå er det flere år siden Misjonsmuseet har vært i drift. Misjons- og diakoniarkivet har imidlertid fotografert og registrert alle gjenstandene, og museet vil etter hvert gjenoppstå i digital form. Les mer om prosjektet i artikkelen Digitalt Misjonsmuseum.
Kilde: Svein Aarvik, Misjonsmuseet, et skattkammer. Misjons- og diakoniarkivet.