Gå til innholdet

Forskningsetikk

Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp i forsk­ningen og en viktig betingelse for å sikre uavhengig og pålitelig forsk­ning.

Samtidig er forskningens troverdighet avhengig av at vi kan stole på forskerne. Derfor er etikk i forskningen viktig. (Regjeringen, 11. april 2025)

I henhold til forskningsetikkloven har forskere et selvstendig ansvar for å ivareta forskningsetikken. Det gir frihet, men også forpliktelser. Dessuten skal forskningsinstitusjonene sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.

Forskningsetikk ved VID

Følgende retningslinjer og dokumenter er styrende for VIDs arbeid med forskningsetikk:

Forskningsetisk utvalg

Forskningsetisk utvalg er et uavhengig og rådgivende organ for høgskolens ledelse. Utvalget skal:

  • Arbeide for at forskningen ved høgskolen foregår innenfor forskningsetiske rammer
  • Fremme bevissthet om forskningsetiske spørsmål
  • Behandle og gi uttalelse eller råd i forskningsetiske enkeltsaker med utgangspunkt i meldinger om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved høgskolen

Les mer om Forskningsetisk utvalg

Forskningsetisk forum

Skal være en uformell møteplass som setter forskningsetikk på agendaen og skaper økt interesse for og kunnskap om forskningsetiske problemstillinger.

Se forumets retningslinjer.

Handlingsplan for opplæringstiltak

VID anser forskningsetikk som en integrert del i vitenskapelig praksis, som igjen er en sosial praksis som foregår i et forskerfellesskap. Derfor er mye av ansvaret for å holde forskningsetisk bevissthet, kompetanse og drøfting levende lagt til forskningsgruppene. VID har en rullerende handlingsplan for opplæringstiltak i forskningsetikk over tiltak og ansvarlig instans.

Erklæring om overholdelse av etiske standarder

Erklæring om overholdelse av etiske standarder – «Statement of compliance with Ethical Standards» (kun engelsk versjon), bekrefter at en studie følger nasjonale og internasjonale retningslinjer for forskningsetikk og personvern. Dette er avgjørende for forskningens integritet og troverdighet.

Medforskning og brukermedvirkning i forskning

Medforskning. VID arbeider med forskningsprosjekter som inkluderer personer som bidrar til forskning uten å være utdannet eller ansatt som forskere. Disse kalles gjerne medforskere fordi personene forsker sammen med forskere. I slike prosjekter gjelder disse Retningslinjer for prosjekter som har medforskning. 

Brukermedvirkning og involvering i forskning innebærer å utføre forskning «sammen med» mennesker som blir berørt av forskningen som utføres. Brukere bidrar til eller deltar i beslutningene, slik at metodene og resultatene blir mer relevant for forskningsdeltakere og samfunnet. 

Se siden Brukermedvirkning i forskning for mer informasjon. 

Masterstudenter som deltar i større prosjekter

VID har utviklet en egne avtaler for masterstudenter som deltar i større prosjekter. Disse skal blant annet sikre etisk bruk av at datamaterialet mellom masterstudent, veileder og prosjektleder.

Medforfatterskap og deling av prosjektdata

Medforfatterskap og forfatterrekkefølge omfattes ikke av entydige regler, men VID anbefaler at Vancouver-reglene benyttes 

Personvern i forskning

VID har utarbeidet en egen retningslinje for behandling av personopplysninger i forskning. Alle som forsker ved VID skal kjenne til og følge rutinen. Du finner utfyllende informasjon på personvern i forskning-siden.

Forskning som innebærer håndtering av personopplysninger skal forhåndsmeldes til institusjonens personvernombud. For VID vitenskapelige høgskole er dette Sikt (Tidligere Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, NSD).

På Sikt sine sider finner du personvernhåndbok for forskning, meldeskjema for personvernopplysninger og mer.

Nasjonale og regionale organer og retningslinjer

De nasjonale forskningsetiske komiteer har utarbeidet forskningsetiske retningslinjer som gjelder all forskning. I tillegg til komiteer som også har utarbeidet forskningsetiske retningslinjer for sine fagfelt. De nasjonale forskningsetiske komiteer har sin egen nettside (forskningsetikk.no), som har mye nyttig informasjon.

Helseforskning

Helseforskningsloven krever at all medisinsk- og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger skal forhåndsgodkjennes av De regionale forskningsetiske komiteer (REK). 

Helsinkideklarasjonen er etiske retningslinjer som brukes aktivt over store deler av verden. Alle som arbeider med forskningsetikk forholder seg til deklarasjonen. 

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag er en faglig uavhengig komité som jobber med å fremme forskningsetikk innenfor medisinsk og helsefaglig forskning. De har utgitt Forskningsetiske retningslinjer for medisin og helsefag.

Samfunnsvitenskap og humaniora

Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH) er et uavhengig og rådgivende organ, som har ansvar for å utarbeide nasjonale forskningsetiske retningslinjer.  Innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er disse avgjørende å gjøre seg kjent med. 

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora er utgitt av NESH 5. utgave 2021, redigert 2023.

Nyttige verktøy fra De nasjonale forskningsetiske komiteene

  • Forskningsetisk bibliotek er en nyttig ressurs med artikler om forskningsetiske emner, skrevet av en lang rekke forskjellige eksperter og fagpersoner. Skal være en introduksjon til forskningsetiske temaer.  
  • Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk er en ressurs i institusjonens arbeid med å ivareta det brede ansvaret for forskningsetikk på tvers av fagområder og forskerfellesskapet, ledelse og administrasjon. 
  • Informasjon om redelighet og kollegialitet omfatter: 
    • Forskningsetikken i veiledning 
    • Veiledning og kollegialitet 
    • Varslerfunksjoner 
    • Gråsoner i akademisk siteringspraksis 
    • Medforfatterskap 

Kontakt

forskningsetikk@vid.no