Om prosjektet

I alderdommen vil de fleste før eller siden og på en eller annen måte forholde seg til eksistensielle spørsmål. For noen kommer disse spørsmålene tettere på enn før, for andre kan dette være noe de har forholdt seg til på ulike måter opp igjennom livet.

I kvalitetsreformen for eldre, “Leve hele livet” fra 2018, uttaler den norske regjering at alle sektorer, ikke bare helse- og omsorgssektoren, må bidra til å skape et samfunn der eldre mennesker kan holde seg aktive og handle uavhengig. Dette inkluderer den frivillige sektoren, som for eksempel kirker. Ifølge denne reformen er en av utfordringene manglende omsorg for sosiale, kulturelle og eksistensielle behov. I dokumentet «Kirke og helse» ser kirken folks helse som et av deres ansvar, og forstår helse i vid forstand. Videre er kirken «på en spesiell måte kalt for å møte menneskers åndelige behov», ifølge Plan for diakoni fra 2020.

Prosjektet søker å utforske hvilke refleksjoner og erfaringer eldre mennesker har rundt eksistensielle spørsmål og om ønsker de å snakke med noen om dette. Diakoner utgjør en gruppe fagpersoner i kirken, og prosjektet har videre som mål å utforske deres erfaringer som samtalepartnere for eldre omkring eksistensielle spørsmål. Hvor har de sine styrker og hvor kjenner de at deres kompetanse kommer til kort?

Prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign.

Bakgrunn

Master i diakoni fra VID vitenskapelige høgskole

Forskergrupper

Eksistensforsk og DIAPP