Nyheter

Åse Holmberg er månedens alumn i februar

Åse Holmberg er månedens alumn i februar

Åse Holmberg er månedens alumn i februar

I hennes forskningsarbeid så hun på den åndelige dimensjonen i familieterapi. Vi ba Åse utdype litt mer rundt forskningen hennes og samtidig dele noen råd til dere som tenker på å søke PhD-stilling ved VID.

Hva motiverte deg til å begynne på en PhD-grad og hvorfor valgte du VID?

Jeg har i flere år arbeidet i akademia der kompetanseheving er sentralt. Jeg liker å være i utvikling, lære meg nye ting, så jeg syntes det virket spennende å kunne få så mye sammenhengende tid til fordypning. Jeg har vært student på VID i flere omganger, og jeg har alltid trives godt der. Når jeg da søkte og fikk et stipendiat var jeg ikke i tvil at det var her jeg skulle være.

Du disputerte i fjor, kan du fortelle litt om tema for avhandlingen din, var det noe som overrasket deg i forskningsprosessen? Hvilke planer har du nå videre?

Jeg disputerte 30 mai 2018 med avhandlingen: «Making room for spirituality? Family therapists` and clients` perceptions and experiences about spirituality in family therapy». Jeg er selv familieterapeut ved siden av mitt arbeid på Universitetet i Sørøst Norge og visste at dette var et underkommunisert tema i familieterapi. Det finnes heller ikke mye forskning på tema. Jeg ønsket derfor å gjøre en constructivist Grounded Theory studie, hvor praksis-erfaringer danner grunnlag for teoriutvikling. Jeg intervjuet 15 familieterapeuter og 12 klienter og utarbeidet en teori som jeg kalte «Åndelig og eksistensiell språkforståelse». Mennesker kan sammenliknes med en bok eller en tekst, hvor innholdet bare er åpent for den som har evnen til å lese (Metaforisk sagt) . Spørsmålet ble da hva familieterapeuter trenger for å utvikle en eksistensiell eller åndelig språkforståelse? Jeg har utarbeidet en teori om dette i syv punkter.

Det overasket meg at så mange var interessert og opptatt av dette temaet, både terapeuter og klienter. Flere klienter sa at de kunne sense veldig fort om terapeuter var åpne eller ikke for å ta inn den åndelige dimensjonen. Dette ble avgjørende for om de tok temaet opp eller ikke. Samtidig opplevde mange at den åndelige dimensjonen var vanskelig å sette ord på, og veldig mange opplevde åndelighet ikke inkludert og akseptert i den familieterapeutiske kulturen. Ordet eksistensiell virker favne bredere enn ordet åndelig.

Mine planer videre er å kunne fortsette med undervisning, veiledning og forskning og gjerne et post doc prosjekt. I tillegg ønsker jeg å fortsette å arbeide som privatpraktiserende familieterapeut. For meg er dette en viktig kombinasjon som jeg tror er bra for begge praksiser.

Har du noen råd til dem som lurer på om de har en forskerspire i seg og vil søke en stipendiatstilling ved VID?

For den som ønsker et PHD stipendiat er det viktig å kunne velge et tema av interesse og vite at dette vil ta mye tid de nærmeste årene. En må kunne stå i denne prosessen selv om en er lei og det butter imot. Den så kalte «stayer – evnen» er helt avgjørende. Det er viktig å ha god relasjon til veiledere, ledere og med-stipendiater, slik at en har et godt miljø å lene seg mot. Viktig å ha noen å ringe til når en kjenner seg ensom og det er vanskelig, men også noen å le sammen med for å senke skuldrene. En trenger også arbeide systematisk, være ryddig, og ha delmål underveis. Men et PhD arbeid er ikke et livsprosjekt, så det er viktig å komme i mål.

VID er et godt sted å være. En verdiforankret høgskole med et profesjonelt fokus. Jeg kan trygt anbefale å søke stipendiatstilling der.