Nyheter

Helge Sylfest Gaard er månedens alumn i desember

Helge Sylfest Gaard er månedens alumn i desember

Helge Sylfest Gaard er månedens alumn i desember

Helge Sylfest Gaard er månedens alumn i desember

Hvordan var det å være student på 80-tallet? Hva var dere opptatt av?

- Vi hadde en fantastisk studietid, jeg gikk på det andre årskullet som begynte på MHS og fikk hele studiet på MHS/VID. Vi var 11 studenter som begynte samtidig, vi var 5 som fullførte studiet. Vi begynte med utgangspunkt utreise til et av våre arbeidsfelt, vi ble plasser 3.-4.året og for oss ble det Madagaskar. Ellers kjørte jeg buss i ferier og helger, ble gift og bodde på Høle de siste 4 årene med pendling til MHS. Da var det studier på dagtid, bibelgruppe og fotballtrening noen ukekvelder.

Vi begynte i de gamle bygningene og fikk gleden av å se framdriften av nybygget og ta det i bruk de siste årene. Jeg hadde ikke tenkt å havne i studentrådet, men ble dratt med og fikk en ledererfaring der.

Er det noe du har tatt med deg videre i arbeidslivet som du tenker er arv fra Misjonshøgskolen?

- De teologiske fagene var solide og skikkelige, vi fikk et godt grunnlag med oss. Dessuten var det fag med fokus på stedegengjøring, kontekstualisering av budskap og væremåte som har vært nyttig på Madgaskar , men også i Norge. Vi fikk innprentet dette å ta hensyn til kultur og folk hvis budskapet skulle ha gjennomslagskraft, det er noe som ikke er mindre viktig i Norge i dag. Jeg havnet rett fra språkstudiet på et presteskole i Vangaindrano med undervisning i Gamle testamente og i Engelsk . Patrick Randriatsifofo som nå tar doktorgraden på VID var en av de studentene jeg fikk følge i 5 år. Det var godt å ha litt engelsk undervisning der jeg kunne kompensere for en noe stotrende gassisk de første årene. Ballasten fra Misjonshøgskolen var utrolig viktig den gang som nå.

Du er til tider også synlig i sportsnyhetene, nemlig som styreleder i Avaldsnes idrettslag. Hva betyr det engasjementet for deg?

- Fotball er adspredelse for meg, MHS hadde eget fotballag i 7.divisjon noen år og jeg var med på midtbanen. Det var også lite annet som var så miljøskapende og som senket terskler mellom studenter og meg som når vi kunne spille fotball sammen på Madagaskar. Ellers har barna mine deltatt i idrettslag og da var det lettere for meg å sitte i styret enn å være flere ganger i uka på treningsfeltet med dem. Etter vi kom til Avaldsnes for snart 13 år siden, har jeg vært leder i hovedstyret i klubben. Avdelingene ansetter trener, jeg får oppgaven hvis kontrakter skal avsluttes, har fått litt kompetanse på det etter vi begynte i Toppserien for kvinner. Jeg er glad for at vi vant cupmesterskapet og har gjort det godt, men det er breddeidretten som er viktigst. Der lærer barn og unge å samarbeide og bli sosiale personer.

En bivirkning av at jeg deltar i idrettslaget, er at det bygger ned terskler mellom mennesker. Når jeg kan komme på idrettshuset, er det lettere for dem å komme i kirken, sier noen! For meg er det også spennende å bli kjent med folk som har ulike interesser, og det må vi hvis vi skal dele evangeliet med dem.

Jeg har sagt fra i Avaldsnes IL at nå har jeg et viktig lederverv i Landsstyret for NMS, så de bør lete etter en annen leder i idrettslaget ...... etterhvert.

Du har bakgrunn som misjonsprest, sokneprest og er nå kandidat som ny biskop i Stavanger bispedømme. Hva motiverer deg til nye oppgaver?

- Jeg blir motivert av at kirken spør etter min kompetanse og da har jeg ofte sagt ja fra det første perioden på presteskolen i Vangaindrano til å søke ulike stillinger eller ta imot verv. Når jeg fikk spørsmålet om å stille som bispekandidat, tenkte jeg at det må være en fantastisk jobb å kunne reise rundt til menigheter og ansatte, å inspirere og motivere dem til å være misjonale og inkluderende, å dele troen på Jesus og se om vi kan få en giv for flere finner den skatten som evangeliet og vennskapet med Jesus er. Dessuten hadde det ikke vært noen ulempe om kirkeledelsen i Norge, kunne få en biskop med misjonærbakgrunn og erfaring fra ett av verdens fattigste land - der kirken vokser og forandrer menneskers liv til å bli fylt med tilgivelse, kjærlighet og håp! Så vet jeg at det er noen tyngre sider ved å være leder, men det hører med i alle tjenester. Men jeg er ærlig når jeg sier at jeg er mer interessert i jobben som biskop enn selve tittelen. Jeg er motivert til å dele troen på Jesus også de neste årene enten det blir som prost eller biskop.

Har du et råd til dagens studenter som vurderer en fremtid som prest?

- Vær frimodige, vi trenger prester, det er en meningsfull og sikker arbeidsplass framover. Det å kunne være til hjelp for mennesker i sorg og glede, i hele det spekteret som menneskelivet leves i, der får presten være med å bringe lys, varme og håp til de mennesker presten møter. Det er fantastisk å være med på. Skaff dere et godt bibelteologisk grunnlag, lær deg å være interessert og glad i de mennesker du møter, vær innstilt på å jobbe i team, så åpnes det dører. I forsvaret var det en feltprest som sa: "Stay flexible, keep smiling!" Det egner seg i en prestetjeneste de fleste steder.