Videreutdanning i palliativ sykepleie
Videreutdanning i palliativ sykepleie
Palliativ sykepleie handler om helhetlig omsorg for mennesker i livets sluttfase, og er et relativt nytt fagområde innen helsefaglig utdanning og forskning.
Palliativ sykepleie handler om helhetlig omsorg for mennesker i livets sluttfase, og er et relativt nytt fagområde innen helsefaglig utdanning og forskning.

Videreutdanning i palliativ sykepleie har sitt utgangspunkt i hospicebevegelsens filosofi og i WHOs definisjon av palliasjon.
WHOs definisjon av palliasjon
Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel og livstruende sykdom. Lindring av pasientenes fysiske smerter og andre plagsomme symptom står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasient og pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.
Økende behov for palliativ kompetanse
Like så sikkert som at vi blir født skal vi alle dø. Livet er sårbart og som nyfødt er det tydelig at vi er helt avhengig av andre for å vokse opp. Betydning av omsorg for barnet er helt sentralt. I løpet av livet kan vi glemme vår sårbarhet og avhengighet til andre. Ved livets avslutning blir vi minnet på dette. Hvordan vi ivaretar hverandre i en sårbar livssituasjon og ved livets avslutning, sier mye om hvem vi er og hvordan menneskeverdet blir verdsatt i vårt samfunn. Flere offentlige utredninger har beskrevet omsorg for alvorlig syke og døende som viktige satsingsområder på alle nivå i helsevesenet.
Statsmelding nummer 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, viser til økt behov for palliative enheter i kommunehelsetjenesten. Helsepolitikkens dreining mot kommunehelsetjenesten gjør at behovet for kompetanse i palliativ omsorg er sterkt økende.
Høy faglig bredde på lærere og forelesere gjør undervisningen variert og man får et helhetlig innsyn i hva palliativ sykepleie er. Jeg anbefaler studiet til alle som jobber innen helsevesenet. Alle bør ha palliativ kompetanse.
– Merete S. Midthun, student palliativ sykepleie
Studiets hovedmål
Studentene skal videreutvikle sin teoretiske, yrkesetiske og praktiske kompetanse i palliativ sykepleie. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og at de skal kunne påta seg leder- og utviklingsoppgaver innen fagfeltet palliativ sykepleie.
Målgruppe
Studiets målgruppe er sykepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide innenfor palliativ sykepleie i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Mennesker lever med alvorlig sykdom og ender livet sitt i alle deler av helsetjenesten. Studiet henvender seg til sykepleiere som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere, møte og gi faglig omsorg, pleie og behandling til mennesker med alvorlig inkurabel sykdom.
Arbeidsform
Studiet er et deltidstudium på 60 studiepoeng over to år. Det er tre ukesamlinger per semester og passer derfor godt for yrkesaktive. I tillegg er det seks ukers praksisstudier hvert år. Undervisningsformene er variert med forelesninger, studium av aktuell fag- og forskningslitteratur, fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving og anvendelse, samt videreutvikling av kunnskap gjennom praksisstudier.
Praksisstudier
For å styrke kunnskapsgrunnlaget er det krav om seks ukers praksisstudier. Praksis skal være på palliativ avdeling, senter, enhet, team i sykehus eller sykehjem. Praksissted velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Praksisstudiet kan avvikles på egen arbeidsplass, på eget hjemsted eller søkes avviklet i utlandet. Høgskolen har kontakt med følgende praksissteder: Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Palliativt team ved Haukeland universitetssykehus og Palliativ enhet ved Bergen Røde Kors Sykehjem.
Påbygg til mastergrad
Videreutdanningen kan inngå som første del av master i klinisk sykepleie.
Emner
- Palliativ sykepleie 1
- Palliativ sykepleie 2
- Grunnlagsforståelse og rammer for palliativ sykepleie
- Livsyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis
- Forskningsetikk, vitenskapsteori og metode
Artikler

Intervju med Jose Richard II Reyes
Da norsk ikke er Jose sitt morsmål har studiet, i tillegg til å være både spennende og interessant, også vært svært utfordrende. Han har likevel hatt et stort læringsutbytte og er blant annet invitert til å snakke om palliasjon og palliativ omsorg ved et universitet på Filippinene.

Intervju med Merete S. Midthun
Merethe startet som hjelpepleier tilbake i 1992 og utdannet seg siden til sykepleier. Selve bacheloroppgaven handlet den gang om palliasjon. Siden da har hun brent for dette fagfeltet. I dag tar hun videreutdanning i palliativ sykepleie for ytterligere å spesialisere seg.
Fakta og priser
Studiestart
2021-09-13
Studieby
Programkode
PALLSPL
Gjennomføring
Deltid
Studiepoeng
60
Studiets lengde
2 år.
Støttet av Lånekassen?
Studieplasser
20
Undervisningsspråk
Norsk
Opptakskrav
Deltid PALLSPL 2020-2021
- NOK 570 Semesteravgift
- NOK 320 Kopiavgift / studentråd
- Studieavgift NOK 13850
- Totalt per semester NOK 14740
Priser PALLSPL deltid 2021-2022
- NOK 570 Semesteravgift
- NOK 320 Kopiavgift / studentråd
- Studieavgift NOK 13850
- Totalt per semester NOK 14740
Fagansvarlig
Organisering av studiet
Deltid.
Studieuker høst 2021:
- Uke 37, 43 og 47.
Studieuker vår 2022:
- Uke 3, 10 og 18
Søknad
Studiestart
13. september 2021
Opptak til studiet er lukket
Opptak åpner 1. februar 2021
Søknadsfrist er 15. april 2021
Opptakskrav
- Fullført 3-årig bachelor i sykepleie fra høgskole/universitet
- Autorisasjon som sykepleier
- To års relevant yrkeserfaring (100% stilling eller sammenlagt tilsvarende 100% stilling) etter utdanning
For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert.
Søkere som tas opp til studiet, må legge fram politiattest ved studiestart. Se mer informasjon om dette her.
Dokumentasjonskrav
- Vitnemål fra bachelor i sykepleie
- Autorisasjon
- Signert arbeidsattest(er) som inneholder fra dato og til dato, hvor du har jobbet og stillingsprosent
CV og arbeidsavtaler/-kontrakter godkjennes ikke som dokumentasjon på arbeidspraksis.
Annen dokumentasjon
Når du har fått opptak til studiet, kreves det
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Om rangering av søkere
Spørsmål om opptak?
- Merete Gloppen, studiekonsulent, Bergen, telefon: +4755699252, e-post: opptak@vid.no